jeg avsluttet denne uka og dagen med en stor krangel med pappa etter en rimelig hektisk dag på jobb må jeg si. Og det slår meg at vi gjør så utrolig mye vondt mot de man er aller mest glad i i hele verden...
Det har slått meg mange ganger hvor mye dritt jeg har påført foreldrene mine f. eks. andre ganger har det gått ut over venner.
det er noe som heter "at de man sårer mest er de man er mest glad i"
Og spørsmålet mitt er hvorfor? hvorfor er det alltid sånn? hva er det vi prøver å oppnå? skal man ikke elske og annerkjenne de man er mest glad i?vise respekt og omsorg?
det er utrolig merkelig egentlig. Krangelen med pappa i sta oppstår egentlig bare fordi vi begge er utrolig sære og ingen gir seg så alt bare baller på seg...
Jeg var utrolig sint i stad, men når jeg endelig har fått roet meg her i mitt lille krypinn så kommer disse tankene.
Det er jo bare en helt utrolig teit og sårende krangel...
Opp igjennom årene som har gått har jeg tenkt mye på hvorfor man tar de valgene man tar og hvordan og hvorfor man kommer opp i de situasjonene man gjør.
Jeg er absolutt ikke uskyldig ,og jeg har påført mennesker som betyr alt for meg så utrolig mye vondt og jeg gjør det forsatt til tider....eller rettere seinest i dag...
Jeg vet ikke helt hva poenget mitt er i dette innlegget egentlig, men det slo meg og ville skrive noen ord om det..
2 kommentarer:
Du skriver det så vldig fint, så lett å kjenne seg igjen. Ja,vi krangler og sårer mest de vi er glad i. Trur det er fordi at der er man trygge, trygge for at selv om vi tar ut aggresjon, fortvilelse, sier noe stygt osv, så ordner det seg igjen. De snur ikke ryggen til oss uansett. Følelseer må komme ut, og da gjør vi det der vi tørr og vi vet at ikke konsekvensene blir så store. Det er urettferdig mot de vi er glad i, men det er jo lov til å snakkë om situasjonen etterpå og forklare hvordan det henger sammen. Trur ikke du har såret noen fler enn andre, så trenger nok ikke ha så dårlig samvittighet. Sender deg en god varm klem
hei Julianne!! takk for bra komentar :) og ja jeg er veldig enig med deg :) ja følelser må jo ut en eller annen gang ellers blir jo alle folk gale...
du får en god varm klem tilbake!!! :)
Legg inn en kommentar