Som dere sikkert har fått med dere så er jeg en jente som grubler mye til tider. Noen ganger altfor mye, og jeg merker at jeg blir passe sprø opp i topp lokket :P
Denne gangen er det magefølelse som har satt seg hos meg.
Jeg undrer meg over denne form for å kunne kjenne saker og ting. Jeg vet om endel som har både svak og sterk magefølelse på ting. Jeg skal kan innrømme at jeg har en veldig sterk magefølelse som jeg ser på både som negativt og positivt.
Den er positiv i den forstand at man kanskje kan være litt "føre var" på endel ting og se ting tidligere, men den er også negativ. For det kan som oftes være utrolig slitsomt å hele tiden ha den kraften hvis jeg skal kalle det det. ihvertfall så har jeg blitt rimelig utslitt av den opp igjennom.
Men det jeg grubler over hvorfor denne type følelse oppstår. Er det en slags intensjon som vi mennesker har for å kunne "overleve" (hvis jeg kan bruke det ordet) har det noe med å kunne være åpen og "observere" ting som skjer rundt enn? Og hvorfor er det sånn at følelsen kan være der over lengere tid mens andre ganger så kan den komme å gå og kanskje ikke være like sterk?
Jeg må innrømme at jeg er en av de som stoler på magefølelsen og som regel så går jeg ut i fra den også, men det har hendt at jeg også har tatt feil men det er ytterst få ganger.
Jeg er ærlig når jeg sier at jeg er veldig glad for at jeg har en så sterk intensjon og følelse selv om den har påført meg endel vondt ,og jeg blitt såret opp igjennom årene.
Men jeg ser også at den har hjulpet meg til å bli et sterkere menneske og kan stole mer på meg selv enn det jeg har gjort tidligere..
Jeg tror ikke det er no fasit på hvorfor den er der og kommer sånn i jevne mellomrom. Jeg tror det er endel av livets mysterium som vi alle må leve med, men muligens håper på å få et svar på en eller annen gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar