I natt ble jeg liggende å tenke, tanker om døden kom plutselig over meg og jeg ble livredd....jeg husker at jeg tidligere har sagt at jeg ikke er redd for døden,for når man dør så kommer man til et helt fantastisk sted, men i natt var jeg virkelig redd...redd for onkel Lars.... redd for at døden skal slå til igjen med full kraft...
jeg prøvde å be men det funka dårlig, prøvde å få tak i Gud, men føltes som om han ikke var der. jeg vet at vi ikke er verdens beste venner for tiden, men hver så snill å vær hos familien min og spesielt tanta mi og barna, de trenger deg nå!!
jeg går på nåler om dagen, rykker til hver gang tlf ringer. tenkt om det er mamma? kommer hu med gode nyheter eller dårlige? tankene er mange og reddselen er stor.....men jeg prøver å holde håpet oppe....
Vær så snill onkel Lars du må kjempe!!!! det er mange i denne verden som trenger deg, familien din trenger deg, kollergaer, venner og jeg trenger deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar